søndag 13. august 2017

Kanotur med barn - Nordmarka på langs

I sommerferien padlet vi Nordmarka på langs med barna på 3 og 7 år. Vi startet på Mylla og endte opp på Skar i Maridalen. Vi padlet over utrolig mange fine vann og vandret i flott natur. Veldig kjekt at vi ikke trengte dra så langt men likevel fikk oppleve et skikkelig eventyr. 


Fakta om Nordmarka på langs
  • Turen startet på Mylla og endte opp på Skar i Maridalen. I strekning er turen på ca fire mil lang.
  • Vi padlet totalt 17 vann. Man kan velge om man vil padle eller trille forbi enkelte av vannene.
  • Vi padlet følgende vann: Mylla, Ølja, Tverrsjøen, Skarvvannet, Buvann, Perhusvann, Finntjern, Aklangen, Katnosa, Vesle Sandungen, Store Sandungen, Hakkloa, Hakklokalven, Bjørnsjøen, Fortjernet, Gåslungen og Øyungen. 
  • Turen tar 2-3 dager eller mer, alt etter hvor mye tid man ønsker bruke. Med små barn må du regne med å bruke minst 3 netter. Vi brukte fire dager og tre netter. 
  • Turen gir mye padling, og en del trilling / bæring mellom vannene. 
  • Ingen av bæreetappene var spesielt lange, men du trenger kanotralle og du må klare å løfte kanoen over stokk og stein. De lengste bæreetappene var på tre til fire kilometer.
  • Du må regne med å bli våt på beina. Vi brukte padlesko av neopren da vi vandret i myrdragene og gikk ut og inn av kanoen. Eventuelt kan du bruke sandaler.
  • Pakk utstyret ditt i (vanntett) ryggsekk, som du kan ha på ryggen når du triller kanoen. Husk vanntette poser til resten av utstyret også. Noen kanoer tåler at sekken ligger i den mens du triller, mens andre er mer ømtålige. Enkelte steder kan det være greit å bære utstyret bort til neste vann før du bærer kanoen dit.
  • Husk ta med fiskestangen. De største fiskevannene er Mylla, Ølja, Tverrsjøen, Skarvvannet, Buvannet, og Pershusvannet. Vannene domineres av abbor, sik og ørret. Det finnes også røye i Skarvannet. Husk å kjøpe fiskekort fra Oslomarkas fiskeadministrasjon.
Vi parkerte ved Mylla dam, i østenden av vannet. Der er det to store avgiftsbelagte parkeringsplasser. 

Mylla er et av de største vannene i Nordmarka. I Mylla padlet vi ca fire kilometer på langs. Det var vindstille, lettskyet og rundt 20 grader, perfekt padlevær.

Barna storkoser seg i kanoen. Søster lener seg over på storebror sitt fang. En glad gjeng over at vi nå endelig var i gang med sommerens tur-eventyr.
  
I enden av Mylla gikk vi på land samme sted som skiløypa.

En rask lunsj ved vannet før vi startet på første bæring.

Første bæreetappe til Ølja er på 1,6 kilometer og går på fin grusvei. Kanotralle er et must. Vi hadde hver vår store sekk på ryggen og resten av utstyret hadde vi plassert i Ally kanoen. Barna gikk selv. Kjekt at 3 åringen vår liker å gå, hvis ikke hadde vi nok ventet litt før vi gjennomførte denne turen.

God stemning hos barna på første bæreetappe. Søskenkjærligheten på topp! 

Kjekt for pappa å få litt dyttehjelp av kanoen.

Vel framme til det andre vannet på turen, Ølja. Det går en sti fra veien men pga det var hogstfelt der så var den ikke helt enkel å få øye på med engang. Litt knotete terreng å trille kanoen i men det gikk greiere enn jeg fryktet. 
  
Ølja ligger vakkert oppe i det nordvestre hjørnet av marka og befinner seg på Jevnaker Almenning. Det betyr at vannet er tilgjengelig via bomvei fra både Lunner og Jevnaker. Vi padlet på skrå over vannet med fin utsikt til Svarttjernhøyda i vest - dette er markas høyeste topp! I enden av Ølja gikk vi på land her, rett ved koia Bristol. 

På 30-tallet var koia Bristol et hvilested for tømmerhoggere, og på 60-tallet ble den en stall. Nå har Jevnaker Allmenning sørget for at koia har blitt en overnattingsplass som kan benyttes av alle som vil. Utrolig kjekt! Inni koia er det benker man kan sove på og i midten er det fyringsplass. Også bålplass rett utenfor ved vannet. Koia er plassert kun 1,5 kilometer fra Tverrsjøstallen.

Inne i koia var det en gjestebok som ungene skrev en hilsen i. Barna syntes det var spennende ta en titt i koia, men vi valgte å ikke overnatte der da vi ønsket komme oss litt lengre inn i marka første dagen. Vi gledet oss til sove i telt også, selv om vi visste det var meldt regn om natten.

Hilsen i gjesteboka fra oss :-)

Trilling fra Ølja til Tverrsjøen er på ca 1,5 kilometer og går på fin grusvei / sti.

Tverrsjøen er vann nummer to i Nordmarksvassdraget, altså en del av Akerselva nedslagsfelt. Vannet er lett tilgjengelig og har mange tilrettelagte rasteplasser og teltplasser rundt vannet.

I andre enden av Tverrsjøen begynte klokka bli så mye at vi valgte slå leir der. Ikke den fineste leirplassen men grei nok for ei natt. 

Lillesøster koser seg i hengekøya

 
Til middag ble det pannekaker og pølser til barnas store glede. Maten smaker utrolig godt på tur!

En som storkoser seg ved Tverrsjøen. Kjekt å lese litt og bare ta livet med ro!

På kvelden kom knotten og myggen, så da var det kjekt ha på seg hatt med myggnetting. Det underholdt også ungene en stund. 

Man blir trøtt av frisk luft og ungene syntes det var veldig deilig krype ned i soveposen på kvelden. De sovnet overraskende fort, flinke og slitne unger!

Det regnet masse den første natten. På morgenen var det vått og grått ute, og masse mygg og knott. Ungene trivdes ikke og lengtet hjem. Minstejenta gråt. Vi pakket sammen i en fei, tok en god prat med ungene og etter litt kos og trøst ble alt mye bedre heldigvis.

På etappen fra Tverrsjøen til Skarvvannet. Denne stien er rundt 500 meter lang. Det går an å bruke trallen på kanoen, men det var en del stein og røtter man må manøvre den over. Vi krysset veien der vi gikk opp i sør-vest i Tverrsjøen og kom ned igjen helt Nord i Skarvvannet.

Det siste stykket til Skarvvannet var over myr og det var veldig gjørmete. Det var smal sti ved siden av som barna gikk på, men kanoen måtte over myr og gjørme da stien ved siden av var for smal til kano. 

Skarvvannet ligger øst for Perhusfjellet stupbratte vegg. Flott og vill natur! Her fikk vi følelsen av å være langt inne i marka, ingen mennesker var å se.

Ungene småspiser tørket banan og eple i kanoen. Lurt ha litt snacks lett tilgjengelig i kanoen om barna blir utålmodige eller småsultne. Og så skal man jo kose seg på tur :-)

I enden av Skarvvannet og vi er klar for neste bæring

Mellom Skarvvannet og Buvann er det en kort bæreetappe på rundt hundre meter. Det var en del stein og røtter på stien som kano måtte trilles over. Så vi gikk først ned med noe av bagasjen, og så gikk vi tilbake å hentet kanoen. Med lite bagasje gikk det mye bedre å trille kanoen på den smale steinete stien.

Vel nede ved Buvann

Litt grunt der vi la ut kanoen så mannen gikk oppi kanoen alene og padlet litt lenger bort der jeg, barna og bagasjen ventet.


Veldig fint i Buvann. Lite hytter å se og flott vill natur. Her var vi på vei å padle inn i Perhusvann, dette er nemlig en av de få padlebare overgangene i Nordmarka på langs. 

Her er vi i en av indrefiletene i marka både sommer og vinter. Ved Perhusvann er det mange idylliske små øyer og odder, kjempe fine for en rast. Og i vest strekker Perhusfjellet seg flere kilometer langt. 

Ved lunsjtid var vi vel framme ved demningen i enden av Perhusvann.

Mannen sto for lunsjen. Det ble tomatsuppe med pasta, bacon og krutonger. Viktig med mat barna liker godt på en slik tur, de trenger all næringen de kan få. Det er ikke bare å sitte i en kano dagen lang, det var bæringer hver dag som krevde sitt for små bein. Og mette unger = blide unger... :-)

Etter en våt natt så var det veldig deilig at sola kom fram. Barna tok av seg på beina, godt å få lufte tærne litt og stikke de litt ned i vannet. 

 Lillesøster hjelper til med oppvasken. Ved å la barna få delta i praktiske oppgaver føler de seg inkludert og at de bidrar i fellesskapet. Det gir selvtillit og gjerne god stemning. Vinn vinn for alle!

Kort bæring fra Perhusvannet til Finntjernet. Gjennom skog med dårlig sti. 
Man kan velge å bære kanoen forbi Finntjern og rett ned til Aklangen hvis man ønsker det. Men anbefaler padle Finntjern da det var kjempe fint der.

Trillet kanoen ned til østenden i Finntjern og padlet de par hundre meterne til der skiløypa går i land.

Idyllisk!

Finntjern er ikke stort, men utrolig fint og koselig vann padle. Finntjern skal være et fint vann for fluefiske også, men det prøvde vi oss ikke på.


Litt myrete i enden av Finntjern så mannen hjalp ungene over det våteste partiet. 

 
Bæring fra Finntjern til Aklangen er på ca 1 kilometer. Stien er ulendt og steinete, men med sterk mann og godt samarbeid klarte vi få kanoen over de mest knotete partiene. Men denne etappen krevde sin styrke.

Greit med støvler, ungene hoppet fra stein til stein over vanndammer og gjørme. Flinke unger som storkoste seg, de liker utfordringer!

Vel nede i Aklangen. Der buldret og brakte det i det fjerne, heldigvis gikk ikke tordenværet  i vår retning.

I Aklangen var det spor etter bever flere plasser. Aklangen er vann nummer syv i Akerselva-vassdraget, og mottar altså vann fra Ølja, Tverrsjøen, Skarvvann, Buvann, Pershusvann og til slutt Finntjern. Her ble det fløtet, og både i elva og langsmed Aklangens bredder kan man finne mange minner fra den svunne tiden.

Aklangen padler vi på grensen mellom Buskerud og Oppland, og den fortsetter nedover Katnosa. Aklangen har en fin beliggenhet, mellom to lave åser - prekestolen i sør og aklangsbrenna i Nord.

Det kan være litt kronglete ta seg langs Aklangen, iallefall hvis man ikke kommer dit med kano. Det er heller ikke så mange teltplasser å velge i langs vannet, men det skal være to fine teltplasser på vestsiden av vannet. Det begynte å bli ettermiddag og tid for finne leir mens vi padlet Aklangen, men vi valgte padle videre til Katnosa for å finne teltplass der.

I Aklangen prøvde vi fiskelykken men ingen fisk ville bite på. Men vi så mye ørret sprette på vannet. Aklangen er kjent for bra fiske da og det skal være bra med stor ørret, røye og abbor. 

Utrolig fint område Aklangen - Katnosa. På dag to så vi faktisk ikke ett menneske hele dagen, og det ga oss en skikkelig villmarksfølelse. Ikke ofte vi har vært på tur i Nordmarka uten å treffe på noen :-)

 Ingen bæring mellom Aklangen og Katnosa, passet oss fint da vi hadde hatt nok av kronglete bæringer den dagen :-) 

Katnosa er et av de største vannene i denne delen av marka. Vannet har en flate på 2,21 kvadratkilometer og har en dybde på 35 meter. Vannet har vanntilsig fra Spålselva i vest og fra Aklangen i nordvest. Katnosa har bra bestand av ørret, abbor og røye. Det kan ofte være mye vind og gromsete sjø i Katnosa, da er det isåfall lurt å padle lands land hvor det gjerne bølger mye mindre. 

Katnosa er kjempe fin for kanopadling pga de mange småøyene som er fine for rast og overnatting. Vi fant ganske raskt en fin stor øy vi ville overnatte på.

Ivrige unger løp rundt på øya for å se seg rundt. Her var det god boltreplass. 

To som koser seg i hengekøya!

En hengekøye tar liten plass i sekken men kan gi mye glede på turen :-) Fin å slappe av i, men også kjekk som huske.

Storkoste oss på Katnosa. Flott natur helt for oss selv. Luksus! Det blåste litt, men det var bare kjekt da det holdt mygg og knott unna.

Hadde med Varanger Dome på turen. Deilig med romslig telt når man er på tur med barn. 

Til middag var det indisk kylling gryte med ris. Maten smakte ekstra godt denne dagen hvor vi hadde stått på ganske hardt på flere av bæreetappene :-)

Kjempe fin øy, og jammen fant vi litt moden blåbær der også. Det smakte utrolig godt!

Litt kos i teltet før leggetid. Og vi har alltid en lesestund med barna før de legger seg.  

Store fine vinduer i Domen, barna stortrives inne der da de har god plass å leke på

Flinke barn ved legging denne kvelden også. Det har ikke alltid vært slik. Vi startet med legge barna samtidig på denne turen. Leser for dem først og så går vi ut av teltet så de finner roen selv. Det fungerte utmerket. Storebror har ikke problemer med å legge seg samtidig som lillesøster da han er veldig kveldstrøtt. Og lillesøster fant mye fortere roen på denne måten enn om jeg la meg i teltet sammen med dem. Ved å gjøre det på denne måten fikk vi også litt voksentid på turen.

Barna sover og jeg og mannen storkoser oss med litt tid sammen bare vi to. Prøvde fiskelykken litt også, men ingen bitevilling fisk denne kvelden. 

Hjemme sover barna på egne rom og kommer sjelden i vår seng i løpet av natten, derfor synes jeg det er ekstra hyggelig når vi er på telttur og alle sover sammen. Å bli vekket av blide barn på morgenen som kommer krypende i armkroken - det er koselig det!

Det blåste ganske frisk denne morgenen så vi spiste frokost i teltet. Mens vi pakket sammen utstyret koste barna seg med å tegne. Vi pleier ikke ha med noe særlig leker på tur, men noe å lese i og tegne på er kjekt ha med når man er i teltet.

Flinke barn hjalp oss bære utstyret bort til kanoen. Storebror følte seg så sterk denne morgenen at han like godt tok ene storsekken på ryggen. Endte med at hele gutten gikk overende, men det var bare gøy syntes han. Kjekt med god hjelp!


Dag 3 på turen. Ny dag og nye muligheter! 
På Katnosas vestside ligger Spålselva og det skal være utrolig flott padle innover denne elva. Pga skikkelig motvind valgte vi heller fortsette turen mot Sandungen. Håper vi kan få tatt turen oppover Spålselva en senere anledning.

I enden av Katnosa kom vi til Katnosadammen. 


Ved Katnosdammen har Den Norske Turistforening en ubetjent hytte. Der kan man forhåndsbooke soveplass. Vi er medlemmer og har nøkkel til hytta, men vi ønsket ikke sove i hytter på denne turen da vi var fornøyd med sove i telt. Men hytta var kjempe fin så vi kommer gjerne tilbake og sover der en annen gang :-)

Gjengen triller kanoen over demningen ved Katnosa.

Fra Katnosa til Sandungen er det ca 3,5 kilometer på skogsbilvei. Man kan velge gå hele veien, eller man kan velge å padle Storløken og Krokløken for å korte ned bæringen litt. Vi syntes det så litt knotete ut så vi valgte grusveien hele veien til Sandungen. Litt trilling på sti for å komme til skogsbilveien.
  
Dette var en av de lengste trilleetappene på turen. Ungene synes ofte det er kjedelig gå på grusvei, men de var heldigvis i god form og koste seg veldig. Blide unger som sang og småløp fra oss. Alle ville dyr hørte nok at vi kom :-)

3 år og på farten. 

Den siste kilometeren begynte det å gå sakte hos tre åringen, så da lot vi de få sitte i kanoen litt. Ved å plassere de i midten går det faktisk veldig fint så lenge det er flatt terreng. Vi er superfornøyd med Ally'en på denne turen, den fungerte utmerket.

Denne elgen ved Sandungen gård var populær hos barna. Fin utsikt ned til Store Sandungen.


Masse moden blåbær og ungene plukket ivrig. 

God stemning i kanoen! 

Vel framme ved Store Sandungen. La ut ved en nydelig sandstrand, der passet det også fint spise lunsj. 

Nydelig sted!

Barna klatret opp i dette treet og lekte de var to kattunger som ikke kom seg ned. God fantasi på barna, kjekt høre på de når de leker. 

Barna fant en død humle og det syntes de var trist. Storebror har hatt om humler på skolen og opptatt av at de skal tas vare på.

Humlen ble begravet. Den fikk blomster på graven og ble sunget for. Barna ordnet alt selv og du ser de var preget av alvoret. Så søte da!

Klar for padle Store Sandungen. Store Sandungen er markas 6 største vann og har største dybde på 36 meter. Langs to av sidene går det skogsbilvei. Katnoselva renner inn i Store Sandungen i vest, utløpet i sørøst går mot Hakkloa.

Vi måtte bare ta en liten titt i Lille Sandungen også, vannene henger sammen. Padlet da under denne broen. I Lille Sandungen blåste det så friskt at vi snudde tilbake ganske raskt.

Over Sandungen hadde vi utsikt mot Sandungen gård og Løvenskiolds hytte, før vi rundet Skysskafferodden og padlet i trange sund forbi noen småøyer til vi gikk i land ved Hakkloa dam. I Store Sandungen hadde vi godt med medvind, så framdriften vår var god. 

På land og barna løper energisk rundt omkring. Klatrer der de klatre kan :-) Vi skiftet til joggesko og fikk satt kanoen på tralla igjen. 

Ned fra Sandungen til Hakkloa trillet vi ca 1,3 kilometer på skogsbilvei. Barna gikk selv. De kunne sittet mer i kanoen på turen om nødvendig, men så lenge de klarte det så ville vi at de skulle gå selv.

Masse markjordbær langs grusveien til barnas store glede. Sommerlykke!
  
Vel nede i Hakkloa. Hakkloa ligger nordøst for Kikutstua og er et av de større vannene i den nordlige delen av Nordmarka. Vannet har største dybde på 56 meter, det gjør vannet til det nest dypeste i marka. Helt i sør renner Hakkloelva ned til Bjørnsjøen. 

Storebror som akkurat har fylt syv år var veldig interessert i kartet. Vi oppdaget fort at han hadde talent for lese kart. Veldig gøy at han engasjerer seg i hvor vi er og hvor vi skal. 

Begge barna fant seg en pinne hver som de lekte var åre. Underholdt de faktisk ganske mye.

Det begynte bli på tide å finne leirplass for kvelden, men mannen hadde veldig lyst å padle under hengebrua inn til Hakkloakalven først. Den stammer fra 1920 tallet og var veldig fin!

Så oss rundt etter teltplass ved Hakkloakalven men fant ingen plasser vi var helt fornøyd med. Jeg begynte bli sliten og ganske lei, mens barna var i storform og bare koste seg. Flinke barn og deres gode humør gjorde godt for en sliten mamma, her var det bare å stå på videre .-)

Vi padlet sørover i vannet igjen og da fant vi et kjempe fint sted. Barna likte stedet veldig godt og spratt rundt omkring med masse energi. 

Teltet kom fort opp. Lillesøster fant seg en bjørkekrans og vifte noen hadde lagt igjen. Alle bladene var visne, men det brydde ikke hun seg om. Hun var kjempe søt der hun gikk rundt å følte seg så fin. 

Til middag hadde vi stroganof gryte og potetstappe. Vi brukte toro poser, og så hadde vi med grønnsaker og kjøtt som vi hadde tørket på forhånd. Ved å tørke kjøtt og grønnsaker holder maten seg lengre og vi sparer også vekt. 

Livet er best ute!

Nydelig kveld ved Hakkloa.

Ungene er lagt og mannen prøver fiskelykken igjen. Ble en liten fin ørret som barna fikk til frokosten dagen etter.

Mannen padlet seg en tur i kanoen for å prøve fiskelykken fra vannet også. Jeg satt på land å nøt vakre utsikten. 

Utrolig vakkert!


Nok en morgen hvor vi ble vekket av blide barn. Er så koselig starte dagen i telt.

Helt herlig å ta frokosten ute i strålende sol.

Ungene liker bidra på tur og vi fikk god hjelp til å pakke sammen teltet.

Storebror studerer endene og tar farvel med de. De hang rundt oss fra vi kom til vi dro. Koselig selskap!

Dagens første padleetappe var ikke så lang og vi kom i land her.

Trilling på skogsbilvei i ca 2,5 kilometer fra Hakkloa til Bjørnsjøen 

Herlig med sol og blide barn

Ungene plukker markjordbær som de kunne kose seg med på turen. 

Vel framme ved Bjørnsjøen. Bjørnsjøen ligger på 337 m.o.h og ligger sør for Kikutstua og nordvest for Bjørnholt. 

 Bjørnsjøen var et utrolig fint vann å padle synes jeg. Flott vegetasjon rundt vannet og flere små øyer det er spennende å padle rundt. Det var mye ørret som spratt i vannet også, vi var så heldig at vi klarte få en mens vi padlet.

Øst for Bjørnsjøen ligger Fortjernet. Det hadde vi lyst å utforske. Da måtte vi padle under denne lille broen, en opplevelse i seg selv.

Fortjernet var utrolig fint. Det var smalt, tett skog langs vannet og masse vannliljer der. Noen som padler Nordmarka på langs velger padle Bjørnsjøen - Fortjernet - Myrtjernet - Gåslungen. Vi valgte heller padle sørover i Bjørnsjøen og så trille på grusvei ca 4 kilometer til Gåslungen. 

Fantastisk flott i Bjørnsjøen også. Ved å padle Nordmarka på langs fikk vi se mange vann vi tidligere ikke har besøkt. Veldig kjekt!

I andre enden av Bjørnsjøen, klar for neste trilleetappe til Gåslungen. 

Vi fisket litt mens vi padlet Bjørnsjøen og var så heldig at vi fikk en fin ørret. Mannen renser fisken og ungene følger ivrig med.

På vei opp mot Bjørnholt. Der håpet vi at de hadde åpent for servering. Etter flere dager på tur drømte vi om nybakst og iskald drikke... Dessverre var de stengt, og må innrømme at vi var skikkelig skuffet med engang. 

Så da ble det heller Ørret til lunsj. Det var til stor glede for fiskeglade unger! Skuffelsen over at Bjørnholt var stengt ble heldigvis glemt. I tillegg ble det litt frysetørket mat på menyen, så vi ble gode og mette alle sammen. Men mye knott på Bjørnholt så vi spise lunsjen stående og så raskt vi kunne.

Med kanoen på tralle er det lett gåing på vei i ca tre kilometer fra Bjørnholt til Rottungen. Vi valgte å droppe padlingen over Rottungen. Dette fordi vi syntes det var enklere å bare trille med kanoen forbi vannet og rett til Gåslungen. Etter flere dager på tur var det greit å spare krefter der vi kunne. Det er mer jobb å plassere utstyr og barn inn / ut av kanoen + sette på tralla igjen etc. Barna var også litt slitne, de begynte merke det i beina at vi hadde gått mye de siste dagene. Så de fikk kose seg i kanoen mens vi trillet de flate partiene.

Fra enden av Rottungen er det bare et par hundre meter bort til Gåslungen. Det siste bratte stykket fra veien ned til Gåslungen var litt utfordrende.

I starten av Gåslungen var det det skikkelig gjørmete. Mannen måtte ut i gjørma og manøvrerte kanoen lenger ut der vi sto å ventet på tørr grunn.

I starten av Gåslungen var det skikkelig mye klegg som svermet rundt oss. Det var bare å hoppe opp i kanoen og padle avgårde i full fart for å unngå bli bitt. I Gåslungen padlet vi først i veldig grunt vann med mange svinger gjennom sivet, så over i åpent vann der vi kunne se bekken fra Myrtjern. 

Gåslungen var skikkelig fin. Men pga kleggen padlet vi som febrilsk. Måtte le litt av det hele. Ikke alt jeg klarer fange på bilder hehe. På østsiden av Gåslungen ligger det som er kjent som Gåslungen dam. Der er det en bro som man ved en høy vannstand kan suse over. Men vi måtte ut av kanonen for å komme over. En enkel og morsom utfordring! 

Fra Gåslungen kunne vi padle rett inn i Øyungen. Vi hadde tenkt vi skulle ta siste natten på Øyungen. Men ombestemte oss når vi så hvor mye folk som var der. Øyungen er et kjempe fint vann som er ganske lett tilgjengelig til beins, så forstår absolutt at mange velger ta turen dit. Vi kom dit på ettermiddagen og det var telt "overalt", også på øyene. Vi trives best med å ikke ha alt for mye folk rundt oss så da fant vi ut at vi like godt kunne dra hjem. Vi hadde jo allerede vært på tur i mange dager og var ganske så fornøyde. 

To stolte unger ved Øyungen. De hadde gjennomført Nordmarka på langs og var framme ved det aller siste vannet. De fortjente jubel! De imponerte oss voksne veldig. De deltok ivrig i de praktiske oppgavene der de kunne. Men aller mest bidro de med sitt utrolig gode humør og innsatsvilje. Turen hadde absolutt ikke vært den samme uten dem. Barn er definitivt ingen hindring for friluftslivet, de gjør det bare enda mer spennende og innholdsrikt. Jeg er så utrolig glad for at vi tok barna med på denne turen. Det ga oss alle en uforglemmelig opplevelse  

Litt mating av ender før vi fortsatte turen ned til Skar i Maridalen, der bilen ventet.

Siste trilleetappen på turen. Litt sti i starten, og så grusvei resten i ca 2,5 kilometer.

Lillesøster begynte bli litt sliten og snublefot. Ble noen skrubbsår på vei nedover som hun viste stolt fram.

På slutten var lillesøster veldig sliten og det kom noen tårer. Helt forståelig at det kan bli litt mye for en 3 åring innimellom. Da var det fint å kunne hoppe opp i kanoen, slappe av og kose seg med litt snacks. De er tross alt barn, man skal ikke presse de alt for hardt heller. De sier ifra når det er nok, og det er bra. 

Ei glad jente framme på Skar Parkering. En flott tur er over, men minnene vil vi alltid ha med oss!


Så anbefaler vi padle Nordmarka på langs med små barn?

Absolutt! Men det krever sine forberedelser og innsats hos alle. 

Råd og tips:
  • Barna bør være trygge og godt vant med sitte i kano. 
    • Anbefaler ikke denne turen for nybegynnere. Start med kortere turer med bæringer først for å se hvordan det går.
  • Barna bør kunne klare å gå selv over lengre etapper. 
    • Lengste bæring er i underkant av 5 kilometer. Vi var to voksne og to barn og da er det en del utstyr som må være med og dermed bæres. Både jeg og mannen bar hver vår stor sekk på ryggen under bæreetappene, og så hadde vi resten av det letteste utstyret liggende i kanoen. Ved fornuftig plassering i kano kunne ungene sitte litt i den på trilleetapper hvor det var fin grusvei og ikke alt for mye stigning eller nedoverbakke. Det er forskjellig hvor mye kanoen og tralla tåler, det kan være greit å teste ut på forhånd. 
  • Ha med rikelig med snacks til ungene. For ekstra energi og kos. Tørket frukt og nøtter er fint da  det gir mye energi. 
  • Ta med mat du vet ungene liker. 
    • Viktig ungene spiser godt, de trenger energi. Pga vekt og holdbarhet anbefaler vi å tørke litt kjøtt og grønnsaker på forhånd som man kan ha i Tore gryter etc. Toro pannekaker og lapper er også kjempe fine ha med på langtur, veier lite og populært hos de fleste barn.
  • Husk ha med beskyttelse for mygg og knott. Hatt med myggnetting er lurt. Knotten var innimellom skikkelig plagsom.
  • Involver ungene i planleggingen. Forbered de på at de må gå en del. Fortell de at deres bidrag på turen er viktig.
  • Og gi barna masse skryt underveis, det både trenger de og fortjener helt sikkert. 

Dette var en tur vi vil huske for resten av livet. Turen krevde sin innsats av både barna og voksne. Det var mange bæringer, noen av dem ganske kronglete. Vi kjente det godt i musklene. Vi måtte tåle å bli både våt og gjørmete på beina. Vi fikk en del myggstikk på turen, og minstejenta klarte også få flere skrubbsår. MEN alle disse utfordringene underveis var det som gjorde turen ekstra spennende og de var en viktig del av opplevelsen. Det vi likevel husker aller best var samholdet i familien. Gleden over være sammen. Søskenkjærligheten som blomstret. Jeg husker alle sangene barna sang underveis, som ga klar uttrykk for at de trivdes og koste seg. Jeg husker hvor stolt de var over egen innsats hver dag. Og gleden ungene hadde over små ting som finne en fin pinne eller stein de kunne leke med. Gleden over at blåbæra har blitt moden. Gleden av at vi fikk fisk så vi kunne kose oss litt ekstra til kvelds. Gleden over fine solnedgangen. Gleden over at vi har så flott natur rett i nærheten av der vi bor.

Tiden går så fort på tur, men minnene vil vi alltid ha ♥