mandag 16. april 2018

På vintertelttur i Nordmarka med guttungen


Vel, Kalenderen viste 1 april, så bokstavelig talt var det egentlig vår. Men i marka var det fortsatt mye snø, og i tillegg var det så mye som 10 minusgrader den natten vi sov ute. Så utstyrsmessig pakket jeg for en helt vanlig vinturtur.

Vi startet turen ved Stryken Stasjon. Sekken min var kjempe tung. Det kreves en del utstyr når man skal sove ute i kulda. Så bakken opp mot Store Skillingen var tung. Guttungen fikk med seg at jeg slet oppover bakken og tilbød meg bære soveposen min som jeg hadde løst i hånden, da den ikke fikk plass verken inni eller utenpå sekken. "Jøss, orker du det da" spurte jeg. Soveposen min veide 1,6 kilo og han hadde ganske så tung sekk selv. "Det går fint", sier han. "Nå har du hjulpet meg på tur så mange ganger, så nå er det min tur å hjelpe deg. Vi er jo et team vet du". Jeg så han bar tungt med soveposen min oppover bakken... Men jeg så også at han strålte av glede for å kunne bidra litt ekstra. Trur hjertet mitt holdt på å sprekke av stolthet der og da... Slike små øyeblikk er det som gjør at jeg elsker ta med barna ut på tur. Det samholdet man får er ubetalelig. 

Vel framme ved Store Skillingen satte vi aller først opp teltet. Guttungen hjalp meg med å rette ut teltstengene. Jeg lar han bidra mest mulig i de praktiske oppgavene på tur, det gir han utfordringer og mestringsglede. Og kjekt for meg med hjelp.

Ganske så fornøyd med teltplassen vår på denne turen. Nydelig utsikt over Store Skillingen. Isen var tykk og i løpet av turen så vi flere folk som isfisket der.

Etter teltet var kommet opp var det å pakke ut alt utstyret. 

Siden det var påske så måtte vi jo ha en påskeeggjakt. Det var stas. Egget var skikkelig vanskelig gjemt så han måtte lete en stund. Hullet jeg puttet påskeegget i var nemlig dypere enn jeg trudde, og vi måtte jobbe litt for å klare få det opp igjen også. Fint tidsfordriv da hehe! Og en gutt som koste seg med godteri i hengekøyen etterpå.


Så var det middagstid. Jeg elsker kokkelere ute. Men avogtil er det greit å gjøre det enkelt. Siden jeg måtte tenke på vekt i sekken slik jeg klarte få med meg alt, så valgte vi ha med real turmat på denne turen. Men Marius synes det er kjempe godt og koste seg. Og mens han ventet på middagen slappet han litt av, fint med en gutt som vet å ta det litt med ro innimellom og.


Sola på vei ned, og guttungen i kjempehumør. Slike turer gir overskudd hos både meg og han. Naturen og den friske luften gjør noe med deg.

Litt kjøligere etter sola gikk ned, så vi gikk inn i teltet en tur for å kose oss der. Guttungen hadde tre pokemon kort med seg som vi spilte litt med. Jeg skjønte ikke så mye av reglene men gøy var det likevel. Vi pleier sjelden ha med leker på tur, så det skal ikke så mye til når man først har noe med.

Så var det tid for kveldsmat, kvelden går fort. Guttungen hadde bestilt pannebrød, for det synes han er kjempe godt. Jeg lager da vanlig pinnebrød deig, men med litt grovmel i. 

Til brødet hadde vi varm suppe. Guttungen spiste kveldsmaten i hengekøya med jervenduken rundt seg, da han hadde det godt og varmt og satt veldig behagelig. 

En liten rusletur på isen

På tide å legge seg. Deilig at det var såpass lenge lyst at vi kom oss inn i teltet før det ble helt mørkt. Jeg la meg samtidig som han på denne turen. Jeg var trøtt jeg også, og varm sovepose fristet veldig. 

Guttungen pakket seg godt inni soveposen. Han hadde bare 3 sesongers sovepose med seg, men han sov i to lag ull og med jernenduken rundt seg. Erfaringsmessig så regnet jeg med at det skulle gå fint, han er ganske varm av seg. Men likevel så våknet jeg noen ganger i løpet av natten og sjekket han. Men som vanlig sov han kjempe godt og var akkurat passe varm. PS! Like viktig som varm sovepose er liggeunderlagene. Pass på at de er beregnet for vinterbruk. Jeg bruker som regel tykt skumunderlag underst, oppblåsbart oppå og reinsdyrskinn eller ullteppe oppå der igjen. 

God natt fra vakre Skillingen!

God morgen! Vi sov til ni ca, var kjempe godt å ligge i varme soveposen for ute var det kaldt. Og på teltet var det tynt lag med rim. Om natten hadde det vært ca 10 minus. Guttungen måtte ut å tisse på morgenkvisten, men han skyndte seg raskt tilbake til teltet og soveposen sin for å varme seg en stund til.

Inne i teltet lå vi å ventet på at sola skulle dukke opp. Vi hadde det veldig hyggelig da :) 

Utrolig kjekt stå opp til dette. Vakkert ikke sant?

En som syntes det var veldig kaldt å stå opp, skoa hans var tilogmed litt frosne og det var en ny erfaring for guttungen. Han jamret seg litt, men jeg sa han fikk legge seg i sola og varme seg der og da ble livet straks veldig mye bedre.

Å løpe litt rundt hjelper også på for å få varmen i kroppen.

Så var det frokosttid, og da er det godt med noe varmt. En som ville ha pannebrød til frokost også, så da lagde jeg det med bacon til. Og så hadde vi kakao til varm drikke. Mens jeg måtte ordne noe så passet guttungen på pannebrødene, kjekt med slik god hjelp.

Nybakt brød med bacon, sol og en kjempe blid gutt - dette er det gode livet for meg :-)

Guttungen hadde med seg et eget kamera som han har arvet av meg. Han syntes det var kjempe gøy å gå rundt å ta bilder av masse rart. Som meg blant annet ;-)

Så var det å få pakket alt utstyret tilbake i sekken da

Spikking er en fin aktivitet på tur

SPIKKEREGLER 
1. Spikk fra deg 
2. Sitt rolig når du spikker 
3. Ikke forstyrr andre
4. Legg kniven tilbake i slira når du ikke bruker den 
5. Gå ikke rundt med kniven i hånda 
6. Spikk så flisa fyker, øvelse gjør mester (-:

Men guttungen måtte hjelpe til litt med pakkingen han og. De vokser på ansvar, og ikke minst kjekt med god hjelp. Øker også samholdet å gjøre slikt sammen.

Marius fikk også i oppgave å ta sammen teltstengene, men det var ikke helt enkelt da de var frosne og satt litt godt... Han ble litt oppgitt. Men med litt hjelp og råd så fikk han det til tilslutt. 

Alle fine turer har en slutt. Tuen tilbake til Stryken stasjon gikk mye lettere, nå hadde vi jo bare nedoverbakke og sekkene var også mye lettere siden vi hadde spist opp mye av maten.

Takk for turen




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar